Europa står foran et energisjokk til vinteren. Det kan drive inflasjonen ytterligere opp, samtidig som økonomier stopper helt opp pga energirasjonering og nedstenging av industri. Torsdag denne uken vil sentralbanken i Europa trolig heve renten med 0,75 %-poeng. Europa kan oppleve en dramatisk økonomisk nedtur.
Det underliggende problemet er tiår med lave renter, utflytting av produksjon til K
Norges Bank leverte et nytt dobbelt rentehopp i dag, og uttalte at det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi og bringe inflasjonen ned mot målet.
Uttalelsen om at det er behov for en klart høyere rente kan bety at de vil komme med dobbethopp på flere av de neste rentemøtene i år. Det er rentemøter i september, november og desember. Om de leverer dobbelthopp på
Norges Bank med nytt dobbelt rentehopp i august
Som ventet hevet Norges Bank styringsrenten med 0,5%-poeng til 1,25%. De varsler at de vil heve renten videre med 0,25%-poeng i august og at de ser for seg en rentetopp på 3% neste sommer.
Norges Bank legger vekt på de følgende faktorer når de velger å heve med et dobbelt rentehopp nå:
Risikovurdering om at det er bedre å heve tidlig for å dempe presset i økonomien nå, for å dermed slippe
Sentralbanken hevet renten med 0,75 %-poeng til 1,65%. Samtidig oppdaterte sentralbanken prognosene, og justerte opp rentebanen til å nå en styringsrente på 3,4% ved utgangen av året, og en topp på 3,8% i 2023. Sentralbanken varslet at de er «strongly committed» til å få inflasjonen ned til 2%. Sentralbanksjef Powell varslet at de vil heve renten med enten 0,5%-poeng eller 0,75%-poeng på neste møt
Gjør klar for kraftige rentehopp fremover.
Vil Norges Bank sette opp renten denne uken? Eller vente til juni? Renten skal uansett opp, og grunnen er en kombinasjon av krig, ny Covid-nedstenging i Kina, økt stormaktsrivalisering mellom USA og Kina, og at økonomien ble stimulert svært kraftig under og etter Covid. Tiden er altså inne for å forberede seg for høyere renter. Les mer om dette i makrorapporten for mai.
Coronaviruset er en påminnelse om at den økonomiske politikk vi har lent oss på det siste tiåret ikke er robust. Globaliseringen gir kortsiktige gevinster, mens de negative langsiktige effektene begynner nå å merkes i større grad. Vi tror Coronautbruddet vil få langsiktige effekter og forsterke deglobaliseringen.
Coronaviruset smitter raskt, og før de smittede viser og føler sykdomstegn, ifølge kinesiske helsemyndigheter. Frykt for smitte kan i verste fall bli en ny «sort svane» som utløser nedtur på aksjemarkedet. Volum i verdenshandelen har falt jevnt og trutt det siste året, og oljeprisen har falt til rundt 60 dollar fatet.
Sentralbanken i USA har advart om at det kan bli unormal uro i finansmarkedet rundt nyttår. Normalt pleier finansmarkedene å bli mindre likvide utover i desember, og flere investorer velger å redusere risikoeksponeringen rundt nyttår. Sentralbanken i USA advarer om en ekstra stor usikkerhet i år.
Den norske kronen fortsetter å svekke seg. Som vi har skrevet om i flere år, mener vi at årsaken til den svake kronekursen er at Norge ikke lenger er et attraktivt land å investere i.
Den Europeiske sentralbanken kuttet renten i forrige uke, og starter opp en ny runde med å trykke penger ved å gjenoppta sitt QE program. ECB vil i tillegg til å reinvestere de obligasjoner som kommer til forfall, kjøpe nye obligasjoner i markedet for EUR 20 mrd så lenge det er behov for det.
SpareBank 1 Gruppen AS er et forsikringsdominert finanskonsern og morselskap til flere datterselskaper som alle utvikler og leverer produkter til SpareBank 1-alliansens banker rundt om i landet. Enkelte av datterselskapene leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom fordelsprogrammet LOfavør.
SpareBank 1 er en allianse med banker over hele landet. Vi er til sammen ca. 7 500 ansatte, hvorav rundt 1 200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Utvikling og datterselskaper. SpareBank 1-alliansen ble etablert i 1996 i Henningsvær. Les mer om SpareBank 1-alliansen på sparebank1.no
