Strømsjokk, inflasjon og børsfall? SpareBank 1 makrorapport september

Europa står foran et energisjokk til vinteren. Det kan drive inflasjonen ytterligere opp, samtidig som økonomier stopper helt opp pga energirasjonering og nedstenging av industri. Torsdag denne uken vil sentralbanken i Europa trolig heve renten med 0,75 %-poeng. Europa kan oppleve en dramatisk økonomisk nedtur. 

Det underliggende problemet er tiår med lave renter, utflytting av produksjon til Kina, naiv grønn omstilling, økende byråkrati og omfattende reguleringer, økende avhengighet av energi, råvarer og mineraler fra Russland og Kina. Svak produktivitetsvekst gjør at høye kostnader veltes over i økte priser. Knapphet på arbeidskraft presser opp lønninger. Løsningen ligger i strukturelle endringer, hjemflytting av produksjon, økt kjernekraft, og tiltak for å øke både produktivitet og konkurransekraft.

Den samlede økonomiske politikk består av de følgende deler:

• · Pengepolitikk, herunder rente og valutakurspolitikk
• · Finanspolitikk, hva skal en bruke penger på over statsbudsjettet
• · Strukturpolitikk, som skattepolitikk og konkurransepolitikk og hva skal være offentlige tjenester og hva skal være private
• · Oljefondet og handlingsregelen viktig del av norsk økonomisk politikk

Norges Banks uttalte på siste rentemøte at det er behov for vesentlig høyere renter for å dempe inflasjonspresset. Høye renter øker ikke produksjonen av energi og nødvendige varer, men kan gjennom økt kapitaldisiplin, lavere forbruk og dermed konkurser i lavproduktive næringer, frigjøre ressurser til å øke produksjon. I tillegg vil høyere renter øke presset for at andre deler av den økonomiske politikk må ta et større ansvar for å stabilisere norsk økonomi. Det som trengs er mindre pengebruk over statsbudsjettet og strukturelle reformer for økt produksjon, produktivitetsvekst og konkurranse, samt å øke utdanning av den kompetanse vi trenger, som fagarbeidere, teknologer og ingeniører. Svak kronekurs gjør det mindre attraktivt for utlendinger å ta midlertidig jobb i Norge, og da må vi utdanne de vi trenger selv. 

Det viktigste bidraget vil være å endre hva en bruker penger på over statsbudsjettet, og vrir pengebruken over til mer produktivitets- og konkurransefremmende tiltak, slik vi gjorde i Solidaritetsalternativet i 1992. Med det geopolitiske ruskevær er det viktig å gi norske eiere like vilkår som utenlandske, for å hindre at flere norske bedrifter og oppdrag går til utlandet. Med svak kronekurs, og dagens særnorske formuesskatt på å eie bedrifter, risikerer vi at ved salg av norske bedrifter så går de på billigsalg til utlandet.