Gå videre til innhold
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1

Nyhet -

SpareBank 1 makrorapport: Derfor stiger rentene

Sentralbankene i flere land setter opp renten i et raskt tempo. I USA vil sentralbanken denne uken komme med et nytt rentehopp. Vil Norges Bank også sette opp renten denne uken? Eller vente til juni? Renten skal uansett opp, og grunnen er en kombinasjon av krig, ny Covid-nedstenging i Kina, økt stormaktsrivalisering mellom USA og Kina, og at økonomien ble stimulert svært kraftig under og etter Covid. Tiden er altså inne for å forberede seg for høyere renter. Les mer om dette i makrorapporten for mai.

Rentene stiger raskt – aksjemarkedet faller

Den amerikanske teknologiindeksen Nasdaq falt hele 13,3% i april, det største månedlige fall siden finanskrisen i 2008. Teknologigiganter som Apple, Amazon og Intel varsler økte kostnader og logistikkproblemer i kjølvann av krigen i Ukraina og ny Covid-nedstenging i Kina. Priser på energi, råvarer, transport og lønnskostnader øker kostnadene, mens stigende energi, drivstoff, matpriser og renter vil legge en demper på konsumveksten fremover. Sentralbanken i USA vil trolig sette opp renten med 0,5%-poeng den 4. mai og begynne å redusere sin balanse av obligasjoner. Sentralbanken vil gjenvinne troverdighet i å sikre stabil inflasjon, etter å ha stimulert ekstremt kraftig under og etter Covid. Realiteten har nok seget inn over markedet at krigen i Ukraina vil bli langvarig, og at rivaliseringen mellom USA og Kina vil øke. Det igjen betyr at den globale vekstmodell er i endring.

Risikoen øker for betydelig og vedvarende inflasjonspress som følge av:

  • Mindre produksjon og eksport av råvarer og mat i Ukraina/Russland
  • Høyere olje og energipriser som følge av sanksjoner mot Russland
  • Covid-nedstenging i Kina, stopp i leveranser og redusert matproduksjon
  • Flytting av produksjon til allierte land (Friend-shoring) og økt lagerhold
  • Stigende lønnsvekst som følge av stramt arbeidsmarked
  • Våpenisering av stadig flere markeder som finans og energi

Sanksjoner blir brukt som et våpen, og rammer både finans og energimarkedet

Sanksjoner av stadig flere markeder kan utvikle seg til en fullskala kald krig mellom Kina/Russland og vesten. Kina har nylig inngått avtale med den strategisk viktige øystaten Salomon, og forsøker å kjøpe eller leie andre strategiske øyer og landområder. USA svarer med å etablere en forsvarsallianse i Asia etter modell av Nato. Blir også metallmarkedet våpenisert, vil det kunne gi kraftig prisoppgang og skape store problemer for det grønne skiftet. Som figuren under illustrerer så er ny teknologi knyttet til fornybar kraft avhengig av en lang rekke metaller og mineraler. Kina produserer rundt 50% av kopper, sink, aluminium, bly, nikkel, tinn og stål. Russland kontrollerer store mengder energi og mineraler. Sanksjoner mot Kina kan i verste fall bli møtt av leveringsstopp av metaller/mineraler til vesten. Faren er at vi kan få nye prissjokk og risiko for kraftig inflasjon når de geopolitiske spenningene øker. Kina har avholdt møter med også internasjonale banker for å forberede seg på fremtidige sanksjoner.

Vil Norges Bank overraske med en renteøkning denne uken?

Sentralbankene må trolig heve rentene mer enn det som er i anslagene. Men, høyere renter vil ikke redusere prisene på livsnødvendige varer som energi og mat. Det er kun økt produksjon som kan løse dette, og det krever politisk prioritering og investeringer. Vi ser ikke bort fra at Norges Bank kan overraske med en renteøkning den 5. mai

Les hele makrorapporten her.

Emner

Kategorier

Pressekontakt

Elisabeth Holvik

Elisabeth Holvik

Sjeføkonom +47 951 26 461

SpareBank 1