Makrorapport oktober 2019: Risiko for videre kronesvekkelse

Den norske kronen fortsetter å svekke seg. Som vi har skrevet om i flere år, mener vi at årsaken til den svake kronekursen er at Norge ikke lenger er et attraktivt land å investere i. 

Det skyldes 12 fundamentale forhold:

1. I de siste to tiår har oljepengene skapt enorme verdier og inntekter, men samtidig gitt et lønns- og kostnadsnivå langt over våre konkurrentland.
2. De store inntektene til staten fra oljesektoren har gjort at en har kunnet øke pengebruken over statsbudsjettet kraftig, og økt størrelsen på offentlig sektor langt over våre konkurrentland.
3. Politisk har det blitt gitt rettigheter til velferdsgoder til stadig flere, noe som øker fremtidige utgifter til staten.
4. Demografiske endringer gjør at statsbudsjettets underskudd før bruk av oljepenger vil øke fremover. Allerede nå er dette underskuddet på rekordhøye 8 % av BNP. Maastricht-kravet i EU var maks 3 % budsjettunderskudd av BNP.
5. Lav rente over lang tid har økt gjeldsgraden i husholdningssektoren kraftig.
6. Skattesystemet bidrar til å vri investeringer til eiendom og bort fra næringslivet. Særlig alvorlig for norsk næringsliv er den særnorske skatt på privat norsk eierskap av industri.
7. Skattesystemet hindrer skalering av gründerbedrifter og gir sterke incentiv til å selge gründerbedrifter mens de enda er små.
8. Forslag om en ny særnorsk skatt på havbruksnæringer skaper usikkerhet om rammevilkår for videre investeringer i fiskeri og havbruk.
9. Et mer fragmentert politisk landskap med økt oppslutning om særpartier skaper usikkerhet om stabiliteten til rammevilkårene for næringsliv og industri i Norge.
10. Oljeaktiviteten vil avta fremover, og oljeinvesteringene vil falle fra 2021 av.
11. Utlendingers direkte investeringer i Norge har falt kraftig, og er nå negativ.
12. Handelsbalanseunderskuddet utenom olje var i fjor på 250 milliarder kroner.

Les hele rapporten her

Sårbar valuta

Investorer vurderer de fundamentale forhold i et lands økonomi, før de investere i landet, det være seg i valuta, aksjer, rentepapirer, eiendom eller i næringslivet.

I tillegg til fundamentale forhold kan det i perioder være populære temaer som driver investeringer. Det kan være perioder med en trend som for eksempel at den amerikanske dollaren styrker eller svekker seg. I perioden fra 2009-13 steg oljeprisen samtidig som USD svekket seg, og da ble den norske kronen populær. Frem til oljeprisfallet i 2014 var et av de store temaene for investorer økt globalisering, og Kinas sterke vekst. Norge er et av de land som har tjent aller mest på denne trenden, og mange investorer investerte i Norge heller enn Kina, som en indirekte måte å tjene på Kinas vekst. Med handelskonflikter er Kina-handel og globalisering ikke lenger et populært tema. USD er fortsatt i en styrkende trend, og den norske kronen er en liten valuta, og sårbar for brå skift i risikoappetitt.

Kan bli rekordsvak kronekurs før nyttår

Det mest populære investeringstema nå er klima og det grønne skiftet. Mange investorer blir pålagt å trekke seg ut av for eksempel oljeaksjer. Investorer trekker seg ut av oljeselskaper, og søker investeringer i alternative, innovative og grønne bransjer. Dette er bransjer det er relativt få av i Norge, og skattesystemet gir svake incentiv for norske private eiere til å investere i høyrisikoprosjekter.

Den svake kronekursen avslører at vi ikke produserer så mye for eksport utenom olje og fisk, og at vi er avhengige av å kjøpe mye av det vi spiser og forbruker fra utlandet. Den største enkeltkjøperen av norske kroner for tiden er Norges Bank på vegne av Finansdepartementet, som i oktober har kjøpt kroner for hele 700 millioner hver dag. Normalt slutter de å kjøpe kroner i midten av desember, og det kan gi støtet til en rekordsvak kronekurs før nyttår.

Som vi har skrev i en kronikk i november 2017, så advarte vi allerede da om en vedvarende svak kronekurs. Kronikken fra 2017 kan leses her, og en ny kronikk tar opp samme tema i januar 2009. 

Det ingen enkel måte å snu trenden med svakere kronekurs på. Det krever at en bedrer norsk økonomis konkurransekraft, og at en får ned de fremtidige økende underskuddene på statsbudsjettet før oljefondsbruk.

Norske private eiere tvinges til å være mer risikoaverse

Til syvende og sist er verdien av et lands valuta avhengig av evnen Staten har til å skattlegge sine innbyggere. Hvis for mange står utenfor arbeidslivet, og mange av de som er i arbeidslivet er direkte eller indirekte lønnet av Staten, må Staten finne andre skattekilder. Det er bakgrunnen for at vi ser økt bruk av indirekte skatter som avgifter, eiendomsskatt og bompenger. 

Faren er at om en velger å øke beskatningen av det private næringsliv ytterligere, vil de bli enda mindre konkurransedyktige overfor utenlandske konkurrenter. Høy skatt og frykt for enda høyere skatt, demper viljen til å investere i nye innovative bedrifter. Dagens skattesystem med formuesskatt på privat norsk eierskap gjør at du forverrer risk/reward ved å investere, i og med at en norsk privat eier løpende må betale av verdsettingen av selskapet uavhengig av om selskapet tjener penger eller ikke. Lykkes bedriften, så beskattes en norsk privat eier hardere enn en utenlandsk eier, eller et statlig eierskap. Dermed tvinges norske private eiere i sum til å være mer risikoaverse, og kapitalen har strømmet inn i belånt eiendom på grunn av skattesystemets innretning. 

Høye boligpriser drevet opp av kreditt øker den finansielle sårbarheten. Behovet for å bedre vilkår for bedriftsetableringer er økende også blant våre konkurrentland, og Paris har nå gått forbi Berlin i antall tek start ups etter at Macron fjernet formuesskatt på bedrifter og gjennomførte flere andre reformer for å tiltrekke seg bedrifter.

Den svake kronekursen er et varsko om at det haster med å sette konkurransekraft, næringspolitikk og velferdsstatens bærekraft på toppen av agendaen. Skulle verdensøkonomien rammes av en ny nedtur, eller økt turbulens, er risikoen at Norge vil rammes hard og kronen svekkes enda mer.

Les mer i den vedlagte rapporten.