Nyhet -
Makrorapport februar 2020: Corona - et WakeUp Call
Coronaviruset er en påminnelse om at den økonomiske politikk vi har lent oss på det siste tiåret ikke er robust. Globaliseringen gir kortsiktige gevinster, mens de negative langsiktige effektene begynner nå å merkes i større grad. Vi tror Coronautbruddet vil få langsiktige effekter og forsterke deglobaliseringen.
På kort sikt er problemet både bortfall av konsum fordi folk holder seg hjemme, og et tilbudssidesjokk siden varer og deler ikke kommer ut fra Kina. Hvor dyp og langvarig nedturen blir avhenger av hvor raskt en får kontroll over spredningen, og hvor raskt det går før Kina får i gang leveranser av varer. Avhengig av hvor raskt de får kontroll over smitten vil oppturen ta form av enten en V (slik som etter SARS i 2003) eller en U eller i verste fall en L. Sentralbankene varsler kraftige tiltak for å dempe effekten. Sentralbanken i Japan lover likviditet og målrettede hjelp til industrien, og sentralbanken i USA har varsler at de er klar til å kutte rente. Vi venter flere uttalelser fra sentralbanker om krisetiltak. Troen på rentekutt og likviditetstilførsel fra sentralbankene ga en liten opptur på børsene i Asia i dag tidlig.
Børsnedturen vil trolig vedvare når smitteomfanget i USA blir kjent. Sentralbanken i USA vil trolig svare med å kutte renten med 0,5%-poeng 18. mars, om ikke før.
På lenger sikt tror jeg de-globalisering forsterkes. De negative langsiktige effektene av globaliseringen ble for alvor satt på dagsorden i MiTs «Making in America» prosjekt fra 2010-13. USA har gradvis i årene etter endret næringspolitikk for å øke innovasjonskraften, blant annet gjennom skattereform og incentiver til å flytte produksjon hjem fra Kina. Med EUs «Green Deal» følger nå Europa etter med en plan for å skjerme europeisk næringsliv fra kinesiske konkurrenter som ikke tar de samme hensyn til miljø, klima og arbeidsforhold som de europeiske.
Norge bør følge etter USA og Europa, og utvikle en ny næringspolitikk for å øke produksjon og innovasjon i Norge, og for å skjerme norske produsenter fra andre land med langt dårligere miljøkrav. At fisk fraktes til Kina for bearbeiding og sendes tilbake til norske butikker er ikke miljøvennlig. Første skritt er å erkjenne at Norge har tjente utrolig godt på økt globalisering, men at jakten på de kortsiktige gevinster har skapt langsiktig sårbarhet. 10 forhold som har gjort norsk økonomi sårbare:
- Vi har flyttet for mye produksjon ut av landet
- Vi har for stort underskudd på handelsbalansen utenom olje
- Høyt kostnadsnivå, og stor offentlig sektor, gjør omstilling bort fra olje og over til mer konkurranseutsatte nye næringer svært krevende
- Lav rente og skattesystemet har motivert til for høy gjeld
- Lav rente og svak kronekurs har kamuflert svak produktivitetsvekst og tillat fortsatt høyere lønnsvekst, og langt høyere enn blant konkurrentland
- Skattesystemet har redusert nasjonalt, og lokalt, privat eierskap
- Skattesystemet gir lite incentiv til gründerbedrifter og industriinvesteringer
- Høy offentlig pengebruk i de store byene forsterker sentralisering
- Innvandrings og integreringspolitikken er svært kostbar, forsterker sentraliseringen, og øker behovet for økt skatt i fremtiden
- Økt regulering av finanssektoren har gjort banker og pensjonsfond tryggere, men i mindre stand til å finansiere gründere som kan skape fremtidens arbeidsplasser
Den svake kronekursen har utsatt, og kamuflert behovet for, nødvendige grep for å bedre konkurranseevnen. Norges Bank legger frem ny rentebane 19. mars, og trolig vil de da senke renten om uroen fortsetter frem til det
