Nyhet -
Makrorapport april 2018: FRYKT FOR HANDELSKRIG SKREMMER BØRSENE
I begynnelsen av mars annonserte USA at det vil bli ilagt toll på all stål og aluminiumimport til USA på henholdsvis 25 og 10%. USA begrunner straffetollen med nasjonale sikkerhetshensyn, og unntok derfor naboland og allierte fra tollen.
Tirsdag denne uken ble handelskonflikten trappet opp da USA la frem forslaget om at ytterligere 1 333 kinesiske varer skal ilegges 25% importtoll. Listen dekker import til en verdi for USD 50 mrd. Kina svarte onsdag med å innføre importtoll på 25% på 106 varer fra USA, inkludert soya, medisin, verktøy, elektronikk, skip etc. til en verdi på USD 50 mrd.
De nye tollsatsene vil ikke få umiddelbar effekt, noe som åpner for forhandlinger og unntak. USAs handelsminister har sagt han vil ta imot innspill de neste 30 dagene, og vil forsøke å redusere skadevirkninger på amerikanske produksjon, og amerikanske konsumenter. Deretter vil det bli en offentlig høring 15. mai. Larry Kudlow, Trumps økonomiske rådgiver, uttalte i går at «these are just the first proposals… I doubt if there’ll be any concrete actions for several months». Så foreløpig har partene posisjonert seg for forhandlinger. Det vil kunne kommer mye støy rundt forhandlingene fremover, og det kan skape mer uro på børsene.
Vi har lenge advart om at det kan brygge opp til handelskrig. De strukturer for verdenshandelen vi har nytt godt av siden andre verdenskrig er i endring. USA har tillatt Kina å få tilgang til det amerikanske markedet i håp om at Kina skal utvikle seg til et liberalt demokrati. Dette har Kina sagt klart fra om at de ikke vil. Samtidig bygger de seg opp til en militær og økonomisk stormakt, i tråd med langtidsplanen «Made in China 2025». Kina har blant annet blitt en viktig produsent av informasjonsteknologi, som i verste fall – en gang i fremtiden - kan hindre de friheter som demokratiet hviler på. På kort sikt taper alle på en handelskonflikt.
Men, USA forsøker nå å sikre sin langsiktige lederrolle, og en slik lederrolle krever at en har kontroll på kritisk infrastruktur, har tilgang på stor produksjonskapasitet, og kontroll på ledende teknologi. Dette er i tråd med rådene fra MiTs prosjekt «Making in America» som påpekte svakheter i amerikansk innovasjonskapasitet.
