2018: inflasjon og renteoppgang?

Et av årets viktigste tema i finansmarkedene er hvor kraftig renteoppgangen vil bli, og hva konsekvensene av økte renter vil bli. Veksten er stigende i de fleste land, noe som har bidratt til økende optimisme i aksjemarkedet og stigende oljepris. Å normalisere rentene, uten at det bremser veksten og skremmer finansmarkedene, er trolig årets nyttårsforsett for mange sentralbanker.

Sentralbanken i USA har varslet at den vil sette opp renten 3 ganger i løpet av 2018, og gradvis redusere sentralbankbalansen (QT). Sentralbanken venter at inflasjonen snart vil begynne å stige, selv om det foreløpig er få tegn til inflasjonspress. Grunnen til at sentralbankene tror så sterkt på at inflasjonen vil ta seg opp er at de legger den såkalte Phillipskurven til grunn i sin tenkning og i sine modeller. Phillipskurven viser en historisk sammenheng mellom nivået på arbeidsledighet og lønnsveksten, og er dermed en indikator på inflasjon. De siste årene har denne sammenhengen ikke holdt, og i et ferskt notat fra sentralbanken i Philadelphia finner de ingen støtte i sine analyser for at Phillipskurven gir noe verdi i en økonomisk situasjon tilsvarende det som er tilfelle i USA nå.

Spørsmålet er om vi står overfor så store strukturelle endringer i økonomien med automatisering, digitalisering og robotisering at sentralbankenes modeller også må endres. En analyse fra McKinsey anslår at så mye som 30% av arbeidsoppgavene vil bli automatiserte innen 2030. I USA står hele 15% av menn mellom 25 og 54 år uten studieplass eller jobb. Det er en økning fra 5% på 1960-tallet. En lavere andel av befolkningen i arbeid, og lav reallønnsvekst, gjør det vanskelig for bedrifter å øke prisene. Det igjen øker presset på bedrifter for å redusere kostnader. Den vedtatte skattereformen, som gjør at bedrifter nå kan skrive av 100% av utgiftene samme år som investeringen gjøres, vil trolig øke investeringene kraftig de neste årene, og dermed øke behov for arbeidskraft på kort sikt, men redusere behovet kraftig på litt lenger sikt. At lønningene stiger for de som er produktive nok til å henge med, er trolig ikke lenger en god indikator for fremtidig inflasjon i hele økonomien. Faren er at pengepolitikken baseres på utdaterte modeller. I et rykende fersk notat fra 5. januar i år, tar Bank of Englands sjeføkonom til orde for at sentralbankers modeller må moderniseres, og at økonomer har mye å lære fra andre fagdisipliner. At debatt om økonomiske modeller er aktuelt også i Norge, viser fjorårets modellstrid i SSB.

Les mer i månedens rapport her.

Med ønske om et riktig godt nyttår!

Elisabeth Holvik