Unngå å bli lurt i påsken – følg SpareBank 1s påskenettvettregler

Påsketid er høytid og ferietid, noe som dessverre også betyr tid for økende svindelaktivitet. Med noen enkle påskevettregler fra SpareBank 1 kan du imidlertid gå påsken litt tryggere i møte.

Mange tar i disse dager påskeferie, og er klare for en tid med senkede skuldre og endret adferd. De tenker ikke så mye på at svindlerne ikke tar ferie, men heller utnytter feriebobla til egen vinning. Leder for Antisvindel i SpareBank 1 Utvikling, Anna Rønning, ber folk være obs på at høytidene også betyr høy aktivitet blant svindlerne.

– Det er generelt mye svindelaktivitet i høytidene. Noen har reisefeber og er stresset, andre slapper helt av og kobler ut, noen reiser på ferie og legger ut mye personlig informasjon på sosiale medier. Alt dette er veldig fint, men dessverre er dette også noe svindlerne vet å utnytte, forteller Anna Rønning.

Typiske ferie-svindelmetoder
Lederen for Antisvindel forteller at det er flere typer svindel som forekommer i høytider, men legger særlig vekt på svindelforsøk ved telefonoppringing i tillegg til såkalt direktørsvindel, konkurransesvindel og e-post- og SMS-svindel – og hun ber også folk være obs på kjærlighetssvindel.

– Påsketid betyr stor pågang på Posten, både for de som skal bestille ting til selve ferien eller som handler på nett i løpet av ferien. Vi ser et høyt volum av SMS-er fra svindlere som utgir seg for å være Posten, PostNord eller liknende, som ber deg om å klikke på en lenke for å betale en liten tollavgift før du kan motta pakken din, forteller Rønning.

På nettsiden lenken fører til, må man oppgi kort- og kontoinformasjon, passord og liknende, og svindlerne får raskt tilgang til kontoen din.

– Kjærlighetssvindel er også populært i ferietider, siden folk slapper mer av og har mer tid til å bruke datingsider og -apper. I tillegg er folk mer aktive på sosiale medier, som i påsketiden flommer over av ulike påskekonkurranser. Her er det også lett å bli lurt, forteller Anna Rønning, og fortsetter:

– Påskekonkurranser ser vi over alt nå, og det er ikke lett å se hvilke som er reelle eller ikke. Er det for godt til å være sant, er det gjerne det. Sjekk om avsenderen er en du stoler på og at kontoen konkurransen kommer fra ser reell ut før du eventuelt blir med på en konkurranse. Og uansett hva du gjør: Ikke klikk på lenker og ikke oppgi bank- og kontoinformasjon, råder Anna Rønning.

Pass deg for «sjefen»
Direktørsvindel er også en svindelmetode man gjerne ser i ferier, da sjansen for at både leder av et selskap og dens ansatte befinner seg på ferie på ulike steder. Målet med direktørsvindel er å lure de ansatte til å betale en faktura eller overføre penger til en konto.

Svindelen foregår slik at en eller flere ansatte i en bedrift får en e-post eller en SMS fra sjefens e-post eller telefonnummer, der hun eller han ber om hjelp til å betale en faktura eller overføre penger – gjerne raskt. Svindlerne har gjerne undersøkt bedriften på forhånd, og i noen tilfeller kan svindlerne også ha kopiert sjefens måte å skrive eller ordlegge seg på samt vite at sjefen er på ferie.

– Får du en slik e-post fra sjefen din i ferietid, bør du stoppe opp og tenke deg om: Ville sjefen min sendt meg en slik e-post? Haster det virkelig så mye? Inneholder e-posten lenker til ukjente nettsteder – eller er det noe annet som ser rart ut? I disse tilfellene ville jeg heller tatt en rask telefon til sjefen min for å spørre om dette er reelt, uansett hvor mye vedkommende er på ferie, sier Anna Rønning.

Følg påskenettvettreglene

For å gå påsken i møte så forberedt som mulig, har SpareBank 1 omgjort de velkjente Fjellvettreglene til nettvettregler, slik at man i større grad unngår å bli lurt – og kan nyte påsken med litt mer senkede skuldre.

• Hold deg i sporet. Vit alltid hvor du er på vei.
  Husk at ingen seriøse aktører vil sende deg en lenke som leder deg rett til brukerkontoen din eller innloggingssider. Logg deg på via ordinære kanaler om du er i tvil.

• Vær forberedt på svindel, selv på korte turer.
  Ved svindelforsøk blir du ofte bedt om å trykke på en lenke eller laste ned en fil. Vær ekstra på vakt når noe haster mye. Stopp opp, les gjennom en gang til og sjekk i en annen kanal om henvendelsen er ekte.
  
• Det er ingen skam å la være å klikke.
  Vær ekstra på vakt om du blir bedt om å klikke på lenker, laste ned filer eller vedlegg.
  
• Ta trygge valg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikre lenker.
  Sjekk at avsenderadressen på e-poster er riktig, men husk at denne enkelt kan forfalskes. Sjekk adressen til lenker i e-posten ved å holde musepekeren over, ikke trykk.
  
  
• Planlegg passord og sørg for riktig smøring og utstyr.
  Tenk gjennom hvordan du lager brukernavn og passord. Lag unike passord for alle brukerkontoer og gjør dem så lange som mulig.
  
  Sørg for at operativsystem på datamaskin, mobil og nettbrett alltid er oppdatert sammen med programvare og apper. Slå på automatisk oppdatering hvis det er mulig.
  
• Husk riktig smøring. To lag er bedre enn ett.
  Bruk 2-trinns-bekreftelse for alle brukerkontoer hvor dette er mulig, så hindrer du andre i å logge inn på din konto.
  
  
• Skaff deg innsikt, hold deg oppdatert på vær og føre.
  Skaff deg kunnskap om nettvett og sikkerhet på nett, og sørg for at du er mest mulig forberedt for å bevege deg sikkert i det digitale landskapet.
  

Ha en trygg og god påske! 🐥