Statsbudsjettet bidrar til høy rente lenge

Fremleggelsen av neste års statsbudsjett førte til at rentene steg. Det blir trolig ikke rentekutt før mars neste år, tidligst. For å forstå hvorfor rentene steg, er det ikke nok å peke på en enkelt faktor, som hvor mye oljepenger som brukes. Det har festet seg et inntrykk blant bedriftsledere og investorer om at den økonomiske politikk i Norge er næringsfiendtlig og uforutsigbar. Den usikkerhet som da oppstår blant de som skal investere, fører til at de utsetter investeringer, investere i andre land, eller flytte ut av landet. Når kapital flyttes ut av Norge bidrar det til svak krone, og Norges Bank må holde renten høyere enn om kronen var sterk. OECD advarte i juni om at Norge står i fare for å få «hollandsk syke», noe Perspektivmeldingen i august bekrefte kan skje om noen år, om ikke den økonomiske politikken endres. Statsbudsjettet gjør ingenting for å rette opp inntrykket av at vi er på vei i feil retning som attraktivt land å investere i. På siste ranking av global innovasjon falt Norge fra 19. til 21. plass, helt sist i Norden. Sveits, Sverige, UK, og Finland topper i Europa.

Budsjettet kort oppsummert sett fra investorer:

• · Budsjettunderskuddet før en henter oljepenger: 23% av budsjettet
• · Offentlig sektor over 62% av økonomien
• · Skattenivået for norske private eiere høyest i OECD
• · Exitskatt på urealiserte verdier innføres, flere grundere vil flytte
• · Dobbelt så høy andel på trygd og sykepenger som våre naboland
• · Fortsatt høy innvandring fra land som har vist seg vanskelig å få i arbeid
• · Rekordhøye statlige næringssubsidier
• · Marginalt økt antall studieplasser innen viktig kompetanse som IKT
• · Høyere lønnsvekst og svakere produktivitetsvekst enn andre land

BNP veksten ventes i budsjettet å øke, drevet opp av økt reallønninger, øke offentlige utgifter, høy aktivitet i olje og gass, forsvars og kraft-selskaper. Svak underliggende konkurransekraft for norske bedrifter har blitt lettere med en svakere krone. Men svak krone bidrar til økt pris- og lønnsvekst. Når kronen er svak , øker importpriser og lønninger, og svak produktivitetsvekst gjør at bedrifters økt kostnader må veltes over i økte utsalgspriser, eller økte avgifter og skatter om det er offentlige tjenester. Svak krone rammer husholdningenes kjøpekraft, men øker offentlig sektors inntekter. Hvordan statens inntekter investeres og brukes i dag, legger grunnlag for produktivitetsvekst fremover. Blir produktivitetsveksten vedvarende svak, vil kronekursen trolig fortsette å svekke seg. Norges Banks har da kun ett virkemiddel for å hindre videre svekkelse av kronen, og det er å holde renten høy.