Makrorapport: En spennende mars - blir handelskonflikten avlyst?

Det har vært en god start på året i aksjemarkedet etter stadig nye beroligende uttalelser fra sentralbanker om at de er både tålmodige og lydhøre overfor hva som skjer i realøkonomien og i finansmarkedet. Handelskrigen mellom USA og Kina ser ut til å dempes, og signaler i dag fra Kina tyder på at det blir en avtale snart.

Følgende datoer blir viktige:

7. mars: rentemøte i Europa
12. mars: Brexit-avstemning i underhuset
20. mars: rentemøte i USA
21 mars: rentemøte Norges Bank

Særlig viktig har det vært at sentralbanken i USA så tydelig har sagt at de har tatt en pause, og vil være tålmodig. Vi tror ikke det kommer flere renteøkning i USA, gitt at veksten ser ut til å bremse en del opp. I Europa vil ECB måtte revidere ned vekstprognosen, og gi signaler om hva de bidra med for å stimulere veksten. Størst bekymring er det for banksektoren i Italia, og et virkemiddel de kan benytte er å tilføre banker likviditet for å hindre at banker skal redusere utlån.

Les hele rapporten her.

Brexit-deadline nærmer seg med stormskritt. Theresa May har varslet ny avstemming i underhuset innen 12. mars. Enten får hun støtte for en reforhandlet avtale, og UK går ut den 29. mars, eller så blir det en utsettelse av utmeldingen og muligens ny folkeavstemning. Problemet er valget til EU parlamentet i mai, som kan bety at UK må gjennomføre valg til dette om de skal få forlenget utmeldingsfrist. Enkelt er det ikke.

I Norge legges resultatet fra regionalt nettverk frem den 12. mars. Det er Norges Banks viktigste indikator for stemningen i norsk økonomi. I tillegg til KPI som legges frem 10. mars. Vi venter vi at Norges Bank vil heve renten den 21. mars, men legge frem en rentebane som viser at de vil heve renten 1-2 ganger mindre enn det de så for seg i desember. Det betyr at renten vil bli hevet opp mot 1,5% - 1,75% frem til utgangen av 2021.

Viktigst er det at sysselsetningsgraden har falt mye også i Norge, og særlig bekymringsfullt er fallet for menn mellom 25 og 54 år. Kan Norges Bank i likhet med Fed vurdere å la prisveksten stige over målet for en periode for å lokke flere ut i arbeidslivet? Med litt hjelp fra reformer for å styrke jobblinjen fra regjeringen vil det ha stor betydning for norsk økonomi