Makrorapport desember 2018: Rentekurven varsler svak vekst og Brexit-kaos tirsdag

Det svinger i finansmarkedet for tiden. Størst usikkerhet er knyttet til avstemningen i det britiske parlament tirsdag kveld, der de skal stemme over den fremforhandlede Brexit avtalen.

Brexitkaoset fortsetter
Mandag vil Theresa May bekrefte om det blir avstemning, eller om de vil utsette avstemningen. Det er så høy risiko for at avtalen blir stemt ned at alle alternativer nå vurderes. Får ikke avtalen flertall, risikerer UK å gå ut av EU 29. mars neste år uten annet en WTO regler å forholde seg til. Blir avtalen stemt ned, kan det gå mot mistillit mot regjeringen og nyvalg og/eller ny folkeavstemning. Det vurderes og om det er mulig å få en forlenget periode og ny forhandling med EU, og at UK da trekker artikkel 50 tilbake og forblir midlertidig i unionen.

Risikoen for en hard Brexit kommer på toppen av usikkerhet knyttet til stigende renter i særlig USA, samtidig som utsiktene for veksten er avtagende i flere land. De viktigste ting å følge med på fremover er nøkkeltall som kan si noe om hvor sterk veksten og inflasjon er i særlig USA. Vi venter nye rentesignaler på rentemøtene i Norge den 13. desember og i USA den 19. desember.

Les hele rapporten her. 

Nedjusterte rentebaner i Norge og USA?
Norge Bank vil holde renten uendret på rentemøtet 13. desember, men det er spenning knyttet til hvordan de vil analysere fallet i oljeprisen. Vi tror de vil justere ned rentebanen. Sentralbanken i USA vil sette opp renten på møtet 19. desember, men trolig nedjustere rentebanen fra 3 til 2 rentehevinger i 2019. Den amerikanske økonomien bremser farten, og markedet priser inn hele 34% sannsynlighet for at det ikke blir noen renteøkninger neste år. 

Rentekurven på vei mot nullpunktet i USA – varsler svakere vekst
Det mest spennende temaet i finansmarkedet er helningen på rentekurven. Den har flatet nesten helt ut i USA. Historisk har en negativ helning på rentekurven signalisert en økonomisk nedgangsperiode. Lange renter faller typisk når investorer tror det skal bli svakere vekst og at sentralbanken derfor etter hvert vil senke rentene. Underliggende vekstkraft i økonomien i mange land har vært svak etter krisen i 2008, og veksten har blitt støttet av kraftig stimulering via rekordlave renter.

Vekstkraften er svekket strukturelt i og med at befolkningen blir eldre, produktivitetsveksten har blitt svakere, og gjelden er svært høy i mange land. I Kina har gjelden doblet seg på 10 år. Handelskonflikt, arrestasjon av Huaweis finansdirektør, Brexit og politisk uro i flere land bidrar ikke akkurat positivt. Teknisk analyse av aksjemarkedet indikerer risiko for videre fall i enkelte markeder.