Nyhet -
Makrorapport august 2018: Sterk amerikansk dollar kan gi turbulens i finansmarkedet
Global økonomi ligger an til å vokse med nesten 4% i år og neste år, takket være sterk vekst i USA.
Kraftig vekst i USA har ført til rekordlav ledighet og stigende lønninger. Sentralbanken har varslet 2 renteøkninger til i år. Handelskonflikten mellom USA og Kina ser ut til å ramme Kina hardt, og rentene er kuttet for å dempe de negative effektene av økt amerikansk toll. Mens amerikanske børser har steget i år, har det kinesiske aksjemarkedet falt rundt 20%.
Sterk vekst og økt kapitalinngang til USA har gitt en sterk USD, noe som skaper problemer for de fremvoksende økonomier som har lånt mye i USD. Krisen er mest akutt i Argentina og Tyrkia, som begge opplever kapitalutgang og kraftig svekket valutakurs. Men der Argentina søker hjelp hos IMF og setter opp renten for å forsvare valutakursen, velger Tyrkias president sin egen hasardiøse vei. I snitt har gjelden i de 30 største fremvoksende økonomier økt fra 160% til 210% av BNP bare siden 2011. Krisen i Tyrkia er i ferd med å smitte til andre fremvoksende økonomier, og land som Kina, Brasil, India, Sør-Afrika og Malaysia opplever alle kraftig svekkelse av valutakursen. Risikoen er at de høye rentene vil avsløre de svakeste økonomiene, og at det vil utløse krise i flere fremvoksende land samtidig. Det kan gi store sjokk til verdens finansmarkeder.
Veksten i norsk økonomi er økende, drevet av økt aktivitet i oljesektoren og innen fiskeri og oppdrett, i tillegg til fortsatt lave renter og svak kronekurs. Norges Bank vil heve renten på rentemøte i 20. september. Den største risikoen på kort sikt er uro i finansmarkedene ute, og det kan være lurt å følge særlig nøye med på de følgende forhold utover høsten:
- Renteoppgang i USA med påfølgende sterk USD
- Økt valutauro i fremvoksende økonomier
- Utsiktene i eurosonen, og i Italia
- Økt proteksjonisme
Norsk økonomi er sårbar siden gjelden i husholdningene er drevet opp av en kraftig boligprisoppgang og høy lønnsvekst over mange år. Utgiftene knyttet til aldring og høy innvandring fra ikke-vestlige land vil svekke statsfinansene kraftig i årene fremover. Samtidig vil både arbeidstagere og bedrifter komme under press fra digitalisering og økt konkurranse fra utlandet. Nyetablering av bedrifter, og kommersialisering av ideer hemmes av skattesystemet, få private kapitalmiljøer og for liten vilje til satsing på realfag og teknologi i skole og på universitetene. På toppen må Norge øke utgiftene til forsvar, og styrke forsvar mot dataangrep og datakriminalitet. Behovet for strukturelle reformer en svært høyt, men viljen og evnene med en mindretallsregjering synes skuffende lav.
